En kjøkkenhage kan gi mer enn friske grønnsaker på middagsbordet. I en tid med økt oppmerksomhet om egenberedskap ønsker flere å lære hvordan de kan dyrke noe av maten selv. For boligeiere med hage kan det være en fin måte å kombinere matglede, nyttige ferdigheter og større selvstendighet på.
Reporter: Rune Fossberg, Villanytt
VILLANYTT: Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke dersom en krise gjør det vanskelig å få tak i mat, vann eller andre nødvendigheter. Et beredskapslager med drikkevann og matvarer med lang holdbarhet er derfor viktig. Men egenberedskap kan også handle om å lære praktiske ferdigheter som gjør oss mindre avhengige av å kjøpe alt vi trenger. En beredskapshage er i prinsippet en vanlig kjøkkenhage der man dyrker spiselige vekster med tanke på både daglig bruk og muligheten til å lagre deler av avlingen. Målet trenger ikke være å bli selvforsynt. Selv et lite grønnsaksbed kan gi verdifull erfaring med å produsere egen mat. Og det beste er at man verken trenger stor hage, drivhus eller omfattende forkunnskaper for å komme i gang.
Begynn med enkle vekster
Poteter er et naturlig valg for den som vil etablere en beredskapshage. De trives godt under norske forhold, gir mye mat og kan lagres lenge dersom forholdene er riktige. Gulrøtter, rødbeter og grønnkål er også aktuelle vekster. Har du begrenset plass, kan du begynne med noen pallekarmer eller store dyrkingskasser. Salat, reddiker og urter er gode alternativer for nybegynnere som ønsker raske resultater. Velg gjerne et solrikt sted med god jord og tilgang til vann. De fleste grønnsaker trenger flere timer med sollys daglig, og jorden bør være løs nok til at røttene kan utvikle seg. Det er også lurt å velge vekster familien faktisk spiser. Begynn heller med noen få sorter som du lærer å stelle godt, enn å fylle hele hagen med planter som krever mer arbeid enn du har tid til.
Planlegg neste års avling
Selv om vinteren ikke er den beste tiden for å starte en utendørs kjøkkenhage, er den godt egnet til planlegging. Finn ut hvor i hagen solen står lengst, undersøk hvilke grønnsaker som passer klimaet der du bor, og bestem hvor mye plass du vil bruke. Innendørs kan du allerede nå prøve deg på mikrogrønt eller urter, gjerne med ekstra plantelys dersom dagslyset ikke strekker til. Når våren kommer, kan du begynne med såing og planting etter hvert som temperaturen tillater det. Tenk også på hvordan avlingen skal oppbevares. Poteter og mange rotgrønnsaker kan holde seg lenge på et kjølig, mørkt og frostfritt sted, for eksempel i en kjeller. Med gode lagringsforhold kan deler av sommerens og høstens avling brukes langt utover vinteren.
En beredskapshage erstatter ikke et vanlig beredskapslager, men gir både nyttig kunnskap og et ekstra tilskudd til husholdningen. Og kanskje er den største gevinsten ganske enkelt gleden ved å sette egenprodusert mat på bordet.